Siste nytt

Vi beklager at det ikke har blitt lagt ut så mye oppdateringer i det siste. Det skyldes flere ting, blant annet blir vi overvåket og har sett oss nøtt til bare å sende informasjon om natten. For det andre har vi hatt litt tekniske problemer med utsyret her. Alt dette betyr selvsagt ikke at alle de merkelige hendelsene har sluttet å forekomme. Oppdateringer vil følge

Jernbaneverket skuffer ikke

Sitter nå og spiser frokost, og det som slår meg er at jernbaneverket i dag faktisk bråker mer enn noen gang tidligere. Det er unormalt høye og skal jeg si mistenkelige lyder jeg blir utsatt for. Det som ikke knekker meg gjør meg bare sterkere.

Kvinnegutten Ottar

Etter en kveld på byen, hvor Mats sendte et innlegg til kvinnegruppa "Oddvar". Har vi fått denne aggresive gjengen med kvinner i midtlivs-krisa på nakken. De har faktisk sendt sitt "dødligste våpen" Kvinnegutten Ottar, etter oss. Ottar som var det eneste guttenavnet som var aktuelt for han feministiske mor. Ottar som også jobber på jernbaneverkstedet, og er en god venn av Bob Hansen, serlig når Hansen er i sitt litt mer feminine hjørne. Men nok om det, kvinnegutten Ottar som du ser bilde av lengre oppe i rødvest, har vi mistanke om at kan være den som har fulgt etter oss på byn, og stjålet mobilene vår, ikke bare en, men to ganger. Og begge ganger var det samme person offer, faktisk bare en dag etter at han fikk sin nye mobil, ble den stjålet igjen. Så til alle våre venner der ute, om vi alle skulle bli funnet likvidert her i Osloveien 58b en dag. Er den nok kvinnegutten Ottar som står bak, kansje med hjelp fra sin andre venn "Kjukken".

Sjefen; et tog i en "tøff" hverdag.

Vi her i Osloveien58B har i det siste satt alle resusrsser inn på å få tak i Jernbaneverkstedest øverste kommandant. Etter litt om og men, noen telefoner til Jamaica (?), "Suzuki" og kvinnegruppa "Oddvar" fikk vi endelig tak i sjefen over alle sjefer. Nei, nå er det ikke snakk om Asgeir, men Jernebaneverkstedets egne Clark Kent; Mr.Avdelingsleder Bob Hansen. (Som også går under kodenavnet Super-Bob eller boB). Så her kommer det litt bakgrunnsinformasjon fra Bob.

Bob Hansen er en 50 eller en 60-talls modell. Men han er ikke en vanlig 50-60talls modell, han er en veldig spesiell 50-60talls modell, men det er det ingen som helt sikkert vet. Han er som alle andre på Jernbaneverkstedet. Allerde da han var tre år gammel hadde han reist Norge rundt med tog. Og som fireåring kunne han alle rutetidene til NSB (i Trønderlag selvfølgelig, er man trønder så er man trønder). Du kan kanskje tro at Bob er typen som liker lange turer langs jernebanesporene, sene kvelder i skjenkevogna og romantiske stunder med sektretæren i bagasjevogna, men dette er ikke tilfellet!
I løpet av sine turer rundtom i Trønderlag tilegnet han seg egenskaper som er gode å ha når du skal styre organisasjonen "Jernbaneverkstedet" med jernhånd. Hans evne til å maniuplere mennesker og hans nedsatta virklighetsoppfatning gjorde at han fort steg i gradene innad i Jernbaneverkstedet. Han iverksatt hullgraving og spionasje. Spionasjen, som brukes for å knekke de som motarbeider hullgravingen og andre lumske planer, har vi selv fått merke på kroppen, ved flere anledninger har utsendinger fra jernbaneverkstedet fulgt etter oss på byen og stjelt mobilene våre! Vi tror derfor Bob samarbeider med 1881 som ikke har kunne bidratt for å kunne oppklare spørsmålet om fisk faktisk blir tørste eller ikke. Det bringer oss til et annet spørsmål, var det Bob, eller skal jeg si BYGGmester Bob som la igjen en 7 meter lang planke i gangen vår med den mystiske beskjeden; "KJUKKEN SÅ MEG IKKE. HAHAH". Dette bringer oss over på enda en ting. Det store spørsmålet. Hvor mange personligheter har egentlig "Bob".

Siste nytt

Rutinemessig vil jeg bare få lov til å informere at våre gode naboer er i gang igjen. Støynivået kan sammenlignes med de ulydene som kommer fra et tysk ompaorkester som er rusa på bier-wurst. Alt ved det vanlige med andre ord. Følg med

Hva er egentlig et tog?

Tog har, som forhåpentligvis de fleste har forstått, en ganske framtredende rolle i bloggen vår. Tenkte derfor det kan være greit å komme med en deffinisjon av hva et tog egentlig er: Tog kommer av tysk Zug, som igjen kommer av verbet ziehen, zog, gezogen - å trekke. Et tog er altså noe som trekkes. Ordet brukes direkte om gjenstander som trekkes av noe, slik som jernbanetog der tradisjonelt et lokomotiv trekker jernbanevogner, men også mer figurlig eller mentalt som demonstrasjonstog og syttendemaitog. I siste tilfellet skjer det ingen fysisk trekking, men det er noen som leder an og andre følger etter. Siste tog har ennå ikke godt så følg med videre!

Jernbaneverkstedet- internasjonale sandtyver?

Det er nå kommet fram at det på Jamaica er blitt stjålet en 400m lang strand. Hele 500 lastebil last med sand har blitt kjørt bort fra stranden, uten å legge igjen noen spor. Eneste øyenvitne var Jaimon Marley: Yes, i see them mann, ittt was this big, no two big pink elefants. They eat all the sand, and fly away.

Så med andre ord Politiet står helt uten spor i saken, dette virker til å være en profesjonel operasjon. Utført av folk som har lang erfaring, og da slo det oss i Osloveien 58b at det har vert unormalt stille nede på verkstedet de siste dagene. Og når dag inn og dag ut, går med til å grave hull, for så å fylle dem igjen, har nok de ansatte på verkstedet bygg seg opp litt av en mastergrad innenfor dette feltet. Er det mulig at våre naboer har tatt seg en liten "ferie" til Jamaica og at det i nær fremtid kan bli å finne en 400 meter lang strand på jernbaneverkstedets side av Nidelven?

Jernbaneverket - et undervurdert verksted?

Etter nærmere observasjon av våre gode naboer de siste dagene har det dukket opp et par interessante opplysninger som gjør at vi kanskje må revurdere synet vårt på dette. Det har dukket opp bevis som sterkt antyder at jernbaneverkstedet er allierte med sterke krefter innenfor bilkonsernet Suzuki og norsk byggevarevirksomhet, samt kvinnegruppa Oddvar. Suzukis siste reklamefilm "Downs med Suzuki" er faktisk en kodet melding som forteller om våre vender nede på verkstedet som virkelig har fått fart på sakene i høst. Etter å ha overbevist oss de første par ukene om at det bare er åndsinger som vagger rundt og driver dank nede på verkstedet, har de nå vist seg fra sin beste, eller skal jeg si mest effektive side. Er dette di samme mennenskene, eller er det nye mannskap som er hentet inn? Ikke godt å vite, men opprustningen er allerede i gang. Situasjonen minner mistenkelig mye om den vi var vitne til i tretti-årenes Tyskland. Hvis det skulle ha seg slik at "gammel-kara" har blitt byttet ut med en gjeng høyt kvalifisert superstyrke, hva er det som er grunnen til det? Etter hvert som tiden går og vi observerer stadig flere "merkelige" hendelser der nede, kommer spørsmålene. Vi skal selvfølgelig ikke begynne å rope ulv før vi ser på det som nødvendig, men du skal være forsiktig når det er en gråbein i nærheten. Vi tar en støyt for samfunnet og kommer til å følge utviklingen med argusøyne. Oppdateringer vil følge.

Litt Fakta

Jernbaneverkstedet er en del av NSB Trondheim. En bedrift med 263 ansatte, hvorav ca 100-150 jobber nede på verkstedet. Deres arbeid består av å parkere tog og vedlikeholde de. Men som nok de fleste forstår når det kun er rundt 10 tog her, blir det mye "fritid", serlig med tanke på at dette er en 24/7 jobb. Men hva gjør vel det når en kan grave nye hull rundt verkstedet hverdag for så å fylle de igjen neste dag. Dette er en genistrek av avd leder "Bob Hansen", som du ser bilder av oppe i toppen her.

Men nå er det vel på tide for oss å ta kvelden, noe jernbaneverkstede aldri gjør. Så med dette takker vi for i dag, og tar kvelden med Lionel Ritchies - All Night Long på øre.

Ikke helt edru

Dette er kanskje en uortodoks måte å starte en artikke/innlegg/kåseri/åndssvakt håndtverk på, men dette står i stil med nettop det jeg har tenkt å ytre mine meninger om. Dette kombinert med at jeg har promille på nivå med en gjennomsnittlig beruset russisk avagngsstudent gjør at det kan forekomme skrivefeil i denne teksten. Dette er selvsagt bare å beklage. Appropo åndsete, så er det en del interessante eller skal jeg si spesielle mennesker som er i ferd med å opprettholde et over middels pluss høyt lydnivå utenfor vinduet her. Mange vil kanskje tro at jeg reffererer til en gjeng overovrige mormonere, men neida, dette er faktisk rettet mot de norske statsbaner. Jeg retter ikke en skyllebøtte dirkete mot NSB, men mener heller at jernbaneverket er å klandre for denne overivrige lydytringen, hvis det er lov å kalle det for det. Jeg er selvfølgelig klar over at ut ifra et samfunnsøkonomisk perspektiv kan det være lønnsomt å ha disse spesielle menneskene som en del av arbeidsstyrken på tross av et behov for høyt lydnivå, men man skulle ikke tro at disse menneskene kunne klare å overdøve Shantel med "Disco boy" for full maskin. Greit nok at disse brainiacsene for utfolde seg når det gjelder relativt enkle forebyggende oppgaver, men hvorfor i svarte granskaugen skal de få lov til å grave store hull i bakken, bare for å få lov til å tette de dagen etter!? For meg som samfunnsbevisst borger uforståelig. Ikke nok med at de får oppfylt guttedrømmen i form av å grave (stakkarene hadde visst ikke store forhåpninger når de vokste opp), men de ser på det som en menneskerett å få utfolde seg med såkalte "legoklosser" for å stimulere sansene som er forbundet med konstruksjon. Vi snakker tross alt ikke om Albert Einstein her. Og Djengis Kahn er død for lenge siden. Kong Harald er ikke i den posisjon at han kan tvangsinnkalle frisk norsk ungdom til denne lett sagt intelektuelle aktiviteten.

Det er klart jeg etter hvert har opparbeidet meg en viss respekt for disse menneskene. Ut ifra mine observasjoner jobber karene 22 timer om dagen 7 dager i uken, det er ihvertfall i dette tidsrommet de produserer ulyd. Mulig det vil medbringe riktighet hvis jeg hevder de jobber på skift og at de bytter på å jobbe på disse mildt sagt unormale tidene på døgnet. Jeg mener, hvem med en relativt vanlig jobb vralter rundt på et jernbanedepot kl 0500 natt til søndag (og for guds skyld ikke spør hvordan underskrevne sitter på denne informasjonen).

Søndag er hviledagen heter det så fint i bibelen. Den gang ei. I dagen moderne samfunn går hvile- og kvalitetstid på bekostning av profitt. Alt handler om penger, noe som i bunn og grunn ikke er så forbanna rart, tatt i betraktning hva du kan få kjøpt for disse lekkerbiskene. Måtte det være såtsaker, corn flakes eller gulost. Hver sin smak sier nå jeg. Det er ihvertfall ikke tvil om at penger er nyttige i dagens samfunn. Noe annet ihvertfall jeg velger å ikke tvile på er at alkoholprosenten i blodet mitt er høyerer enn det som anbefalt. Det kommer selvfølgelig ann på øyet som ser. Ikke det at jeg ser så fantastisk bra må, men edrugjengen, det skjømnner jeg at jeg ikke er as we speak.

Men back to business som min gode venn J ville sagt ("og navnet ditt var?"): Åndsingene. Vil tro at en relativt stor prosentandel av jernbaneverkets ansatte i Trondheim faktisk har tatt mastergrad i støy, i utgangspunktet kan kanskje disse karene virke stille og tilbakebeholdne, men i det lange løp skjønner du at de er rotter. De er skadedyr som bryr seg om å ødelegge for oss andre dødelige. Verken hadevs eller poseidon er i stand til å redde oss, hvor ikke å snakke om fraglene. Viktig å pressisere at jeg fortsatt er på grensen til VDVRB (vildt drita vodka red bull), noe som blir uglesett i mange sammenhenger, men sannehten må fram! Er det noe jeg har lært i dag er det at etter øl og vin så blir du fin, mens etter vin og øl så ser du ut som du føder føll! Sorry, men det er fakta. Hvis jeg hadde vært skikkelig desperat nå kunne jeg watta opp noe smalltalk om været, men det viser seg at jeg ikke er DER og det finnes faktisk andre mennesker rudnt meg som synes jeg begynner å bli relativt usosial nå så tenker det er på tide å kaste inn årene (rent metaforisk så klart, er ellers ingen kløpper med årer) for denne gangen. Så får vi heller satse på nye eventyr neste gang alkoholen inntar mitt smidige legme. Sjefen! Snakkes!

Velkommen til Oss

Hei og velkommen til denne blogg, der vi fire(Jay,Mats,Pål og Aron) blogger fra Oslovein 58b. Vi holder hovedfokuset vårt på vår kjære nabo Jernbaneverkstedet, og alt det rare de finner på. Så da er det bare å følge med!