Ikke helt edru

Dette er kanskje en uortodoks måte å starte en artikke/innlegg/kåseri/åndssvakt håndtverk på, men dette står i stil med nettop det jeg har tenkt å ytre mine meninger om. Dette kombinert med at jeg har promille på nivå med en gjennomsnittlig beruset russisk avagngsstudent gjør at det kan forekomme skrivefeil i denne teksten. Dette er selvsagt bare å beklage. Appropo åndsete, så er det en del interessante eller skal jeg si spesielle mennesker som er i ferd med å opprettholde et over middels pluss høyt lydnivå utenfor vinduet her. Mange vil kanskje tro at jeg reffererer til en gjeng overovrige mormonere, men neida, dette er faktisk rettet mot de norske statsbaner. Jeg retter ikke en skyllebøtte dirkete mot NSB, men mener heller at jernbaneverket er å klandre for denne overivrige lydytringen, hvis det er lov å kalle det for det. Jeg er selvfølgelig klar over at ut ifra et samfunnsøkonomisk perspektiv kan det være lønnsomt å ha disse spesielle menneskene som en del av arbeidsstyrken på tross av et behov for høyt lydnivå, men man skulle ikke tro at disse menneskene kunne klare å overdøve Shantel med "Disco boy" for full maskin. Greit nok at disse brainiacsene for utfolde seg når det gjelder relativt enkle forebyggende oppgaver, men hvorfor i svarte granskaugen skal de få lov til å grave store hull i bakken, bare for å få lov til å tette de dagen etter!? For meg som samfunnsbevisst borger uforståelig. Ikke nok med at de får oppfylt guttedrømmen i form av å grave (stakkarene hadde visst ikke store forhåpninger når de vokste opp), men de ser på det som en menneskerett å få utfolde seg med såkalte "legoklosser" for å stimulere sansene som er forbundet med konstruksjon. Vi snakker tross alt ikke om Albert Einstein her. Og Djengis Kahn er død for lenge siden. Kong Harald er ikke i den posisjon at han kan tvangsinnkalle frisk norsk ungdom til denne lett sagt intelektuelle aktiviteten.

Det er klart jeg etter hvert har opparbeidet meg en viss respekt for disse menneskene. Ut ifra mine observasjoner jobber karene 22 timer om dagen 7 dager i uken, det er ihvertfall i dette tidsrommet de produserer ulyd. Mulig det vil medbringe riktighet hvis jeg hevder de jobber på skift og at de bytter på å jobbe på disse mildt sagt unormale tidene på døgnet. Jeg mener, hvem med en relativt vanlig jobb vralter rundt på et jernbanedepot kl 0500 natt til søndag (og for guds skyld ikke spør hvordan underskrevne sitter på denne informasjonen).

Søndag er hviledagen heter det så fint i bibelen. Den gang ei. I dagen moderne samfunn går hvile- og kvalitetstid på bekostning av profitt. Alt handler om penger, noe som i bunn og grunn ikke er så forbanna rart, tatt i betraktning hva du kan få kjøpt for disse lekkerbiskene. Måtte det være såtsaker, corn flakes eller gulost. Hver sin smak sier nå jeg. Det er ihvertfall ikke tvil om at penger er nyttige i dagens samfunn. Noe annet ihvertfall jeg velger å ikke tvile på er at alkoholprosenten i blodet mitt er høyerer enn det som anbefalt. Det kommer selvfølgelig ann på øyet som ser. Ikke det at jeg ser så fantastisk bra må, men edrugjengen, det skjømnner jeg at jeg ikke er as we speak.

Men back to business som min gode venn J ville sagt ("og navnet ditt var?"): Åndsingene. Vil tro at en relativt stor prosentandel av jernbaneverkets ansatte i Trondheim faktisk har tatt mastergrad i støy, i utgangspunktet kan kanskje disse karene virke stille og tilbakebeholdne, men i det lange løp skjønner du at de er rotter. De er skadedyr som bryr seg om å ødelegge for oss andre dødelige. Verken hadevs eller poseidon er i stand til å redde oss, hvor ikke å snakke om fraglene. Viktig å pressisere at jeg fortsatt er på grensen til VDVRB (vildt drita vodka red bull), noe som blir uglesett i mange sammenhenger, men sannehten må fram! Er det noe jeg har lært i dag er det at etter øl og vin så blir du fin, mens etter vin og øl så ser du ut som du føder føll! Sorry, men det er fakta. Hvis jeg hadde vært skikkelig desperat nå kunne jeg watta opp noe smalltalk om været, men det viser seg at jeg ikke er DER og det finnes faktisk andre mennesker rudnt meg som synes jeg begynner å bli relativt usosial nå så tenker det er på tide å kaste inn årene (rent metaforisk så klart, er ellers ingen kløpper med årer) for denne gangen. Så får vi heller satse på nye eventyr neste gang alkoholen inntar mitt smidige legme. Sjefen! Snakkes!